Flatbrød til mølje

møljebrød på fjøl

Flatbrød til mølje

Godt flatbrød til tradisjonsrik mølje.

Brødmat/Bakverk

Middels

2timer

Buskerud

Lagre som favoritt

Ingredienser

  • 4 l vann
  • 3 ss salt
  • 1 kg fin sammalt hvete
  • 1 kg fin sammalt rug
  • 2 kg hvetemel

Fremgangsmåte

1 porsjon gir ca 60 leiver a 130 gram. Deigen lages dagen før, da bretter ikke kantene seg opp under steiking.

  1. Start med vann og salt. Tilsett det grove melet først, så det fine. Hold igjen noe av hvetemelet. Kna det raskt sammen med hendene til en ikke for fast deig. Leivene lages opp på et bakebrett før steiking.
  2. Kjevles ut med minst mulig mel på leiven, børst vekk overflødig mel før den legges på takken. For å få et godt og sprøtt møljebrød bør en bruke en våt sammenlagt flanellsklut i ei hullsleiv og vaske over leiven. I gamle dager brukte de en einerkvist dyppet i en vannbolle.

Oppskrift på mølje finner du her. 

Rettens opphav

Denne oppskrifta er sendt inn av Inger Varlo Bergheim i Varlo Bygdekvinnelag. Hun skriver:
«Mølje har vært brukt langt tilbake flere steder i landet på juleaften. Forskjellige tillagingsmåter er brukt, men viktigst er det å ha god kraft med smak av «julekrydder», ribbefett og hjemmelaget flatbrød. (Oppskrift på flatbrød brukt til mølje legges også inn på tradisjonsmat.) Andre navn på mølje er: molje, mello, mell, mullebrød, fettmølje og kjøttmølje.
Gammel historie fra ei årbok fra tidsskriftet Langs Lågen, Kongsberg Historielag:
«Dyppebrød kunne ha vært navnet, men det kalles møljebrød eller bare mølje, og det er i seinere tiår blitt en noe modernisert matskikk som vi forbinder med jula. Ordet låter norsk, men opprinnelsen er fransk. Vi har fått det fra dansk «mullebrød», på fransk pain (brød) mouille (gjennomvått eller dyppet). Bakgrunnen er ikke noen fransk tradisjon, men at noen sønderjyder en gang i tida fant på å sette et fint fransk navn på denne folkelige matretten.
Mattradisjonen er imidlertid gammel og kjent over hele Norden. På lillejuleaften ble det kokt en stor porsjon av det kjøttet som var blitt saltet ned etter slaktingen i slutten av november eller i begynnelsen av desember. Og så tok folk seg en tur på kjøkkenet, dyppet tørre brødstykker oppi fettlaget i gryta, og det ble nok middagsmaten den dagen.
I våre dager er ikke mølja kjent på denne måten lenger. Nå er mølje for de aller fleste flatbrød, kjøttkraft og fett, en førjuls matskikk med lange tradisjoner bakover.»