Tyttebærene satte bygda Sokna på Ringerike på kartet i krigsårene 1940- 45. Det ble skrevet at tyttebærplukkerne svermet som gresshoppene i Egyptens land. Det var av myndighetene utnevnt kontrollører med politifullmakt for at startdag og klokkeslett for plukking ble overholdt. Avisreferatene skriver at det ble plukket 70 tonn på de beste dagen. Det var satt opp egne tyttebærtog fra Oslo til Sokna stasjon. Plukkerne fikk overnatte i de såkalte kuvognene eller i høylåvene. Som skolebarn fikk vi alltid høre:»Sokna er der det er så mye tyttebær og så kaldt om vinteren».
I Sognedalen Bondekvinnelags første år, 1938, ble det sendt brev til Norderhov kommunes formannskap om å begrense antallet utenbygds tyttebærplukkere. Det lyder absurd i dag, Det var nok begrunnet med at bærplukking på grunn av mangel på lønnet arbeid, ga en solid attåtinntekt for mange familier. Tyttebærene er i dag oppgradert til å innholde både A og C vitaminer. I krisetid kunne bærene fordi de har et høyt innhold av benzosyre, fylles i krukker eller glass med i vann, til man kunne skaffe sukker.
Det er utenkelig å spise kjøttretter uten rørt tyttebær. Tyttebær kan bakes i brød, presses til rå tyttebærsaft som er en delikatesse, brukes som krydder i leverpostei, formkaker og spekepølse, til graving av laks med akevitt, til trollkrem eller gele. I den gammeldagse desserten med kokt ris, rørt tyttebær og melk, kan man med fordel bytte ut risen med de langt mer smakfulle byggryn.
Skrevet og bakt av Else Marie Abelgård, Sognedalen bygdekvinnelag 2017. Denne gangen med Møllerens fullkornshvetemel (finmalt og fiberrikt). Har og bakt med halvblanding hvetemel og steinmalt hvete fra møller i Sigdal, eller halvt om halvt med sammalt mel og hvetemel.