Skrivabrød

Skrivabrød

Skrivabrødtradisjonen er bra ivareteke på Lesja og Dovre.

Brødmat/Bakverk

Middels

5timer

Oppland

Lagre som favoritt

Ingredienser

  • 4 dl fløyte
  • 3 dl vatn
  • 3 dl byggmjøl, mogle meire/mindre
  • 5 dl fløyte (åkost)
  • 3 dl kulturmjølk (åkost)
  • 1 dl sukker (åkost)
  • 1 ts kardemomme (åkost)
  • 3 dl kveitemjøl, ca (åkost)

Fremgangsmåte

Ondbekste/avletter:

  1. Lag ei glatt og tjukk røre. Ha i ca 1ss med røre i jernet (avletter eller kromkakejern). Steik avlettene på båe sider, til dei blir godt steikte og sprøe. Legg dei i haug med lett press så dei blir flate.

Åkost:

  1. Visp krem.
  2. Bland i hop kulturmjølk, sukker og kardemomme og tilset kremen. Sikt mjølet og bland det inn i åkosten til han blir glatt. Ikkje rør for mykje, da blir han seig.
  3. Krote på åkosten på ei side av ondbekste, og steik det på plate i steikeomn ved 150-160 grader. La døra stå på gløtt. Steik dei gyllenbrune. Ta ut og avkjøl. Krote på andre sida og pynt kanten rundt leiven. Steik like eins.

På bildet ser du også rumbrød og avletter (trykk på linkene for å se oppskrift).

Eksempel på åkost-tegninger:

Rettens opphav

Denne oppskrifta er sendt inn av Dovre Bygdekvinnelag. Dei skriv:
«Dekorasjonane på skrivabrødet er ei historie for seg sjølv. Dei ulike mønstra eller svingane hadde ofte kvar sine namn. Det var vanleg at gardane hadde si eiga favorittkroting og dermed fekk desse mønstra ofte namn etter denne garden.
Ingen brukte berre ei slags kroting, mønstra var mange og ulike. Det er derfor ingen bestemt regel for korleis ein skal krote, men dei fleste lagar tversoverstripar før dei lagar svingane eller mønsteret. Unge jenter som var uerfarne med skrivabrødssteiking fekk gjerne gode råd av dei eldre bakstkjerringene. «Gjør røsen som dei har vore gjorde frå gåmålt og finn på nye sjølv. Lett og stø må hånde di vera og ikkje altfor støl» (Gåmålt frå Lesja og Lesjaskog, 1993)
Skrivabrødtradisjonen er bra ivareteke på Lesja og Dovre, og oftast på noko meir moderne vis.
Ondbekste blir i dag oftast steikt i elektriske krumkakejern.Neverkammen til krotinga er og bytt ut med plastkammar da desse er lette å lage og greie og halde i orden. Det påkrota skrivabrødet blir i dag som oftast steikt i moderne steikeomn. Det er heller ikkje mange no til dags som «silar på» skrivabrødsmjølk slik det vart gjort tidlegare. Til tross for desse forenklingane er det likevel eit stort arbeid å lage skrivabrød.
Historia står og i «Mat og tradisjonar frå Dovre», utgjeve av Dovre Bygdekvinnelag i 2007.
På biletet ligg Skrivabrødet bak.»

Se også

array(3) {
  ["acf_fc_layout"]=>
  string(16) "related_articles"
  ["title"]=>
  string(8) "Se også"
  ["ids"]=>
  array(3) {
    [0]=>
    array(1) {
      ["id"]=>
      int(4737)
    }
    [1]=>
    array(1) {
      ["id"]=>
      int(4726)
    }
    [2]=>
    array(1) {
      ["id"]=>
      int(4719)
    }
  }
}